tirsdag 11. oktober 2011

Winemakers Dinner hos Klosteret mat og vin

Gjesteblogger!
For første gang har jeg invitert en gjesteblogger!

Vi inviterte til Winemakers dinner med Tibeault Huber på Klosteret.
Våre vinkvelder samler en ivrig skare vinelskere når vi er så heldig å få flotte vinmakere på besøk.
Det er blitt en fin tradisjon, og denne gangen var det kjekt å få noen til å skrive om hva vi driver med!
Joachim Hollekim ble invitert og møtte ivrig opp for å skrive om mat og drikke:

Winemaker’s dinner på Klosteret

Onsdag 5. oktober 2011
Det var med store forventninger jeg satte kursen mot Klosteret Mat & Vinhus forrige onsdag. Jeg var invitert på Winemaker’s Dinner med Burgund produsenten Domaine Huber- Verdereau og både menyen og vinene virket veldig lovende.  Middager som dette gir en unik mulighet til å komme tett innpå vinprodusenten, høre hans eller hennes visjoner for vinene sine og drikke dem i kombinasjon med mat spesielt tilpasset vinen.
Jeg kom, fikk et glass med en utmerket Chardonnay og fikk hilse på Thiébalt Huber, en hyggelig og jovial franskmann.  En dypt entusiastisk mann som fortalte om sitt kompromissløse syn på kvalitet og det å drive biodynamisk vinproduksjon.

Lokalet fylte seg opp med forventingsfulle mennesker, og vi gikk til bords. Ingvild presenterte menyen og Hubert presenterte seg selv og vingården sin. Så var det endelig tid før første rett!
 Grillet sjøkreps på linse og bønnesalat med eple og karrysmør
Bourgogne Pre aux Dames 2009

En nydelig rett, og den harmonerte veldig fint med eikepreget i vinen. Sjøkreps er en av mine favorittskalldyr, og mellom meg og deg så foretrekker jeg det fremfor hummer.

Ovnsbakt torsk på aspargesbønner og spinat samt rødvinsaus
Bourgogne Pinot Noir 2009


Etterpå var det tid for fisk, nærmere bestemt torsk. Nå fikk vi rødvin i glasset, en Pinot Noir fra 2009. Rødvin til torsk er noe som flere og flere får øynene opp for, og det var et flott syn som kom på bordet!

Torsken var nydelig, ja, perfekt tilberedt. Rødvinssausen harmonerte veldig fint med vinen, og det hele var en rett preget av harmoni og fullendthet.
 
Portvinsglasert kalvebrissel med ristede kantareller og sjysaus med urter
Pommard 2008

Nå kom det en liten mellomrett for å rense ganen i overgangen fra fisk til kjøtt. Vi fikk selvfølgelig en ny vin også til denne retten, en Pommard 2008. Pommard er en kommune i Burgund, vinen inneholder derfor kun druer fra Pommard. En kraftigere vin enn den forrige, ja nesten uvanlig kraftig til Burgund å være. Nydelig var den iallfall!

Kalvebrissel er en delikatesse som vi bruker alt for lite av her i landet! Denne brisselen var perfekt stekt og for første gang denne kvelden merket jeg virkelig at det var blitt høst. Brissel og kantareller var en ny opplevelse for meg og definitivt et hyggelig bekjentskap.

Så fulgte andre hovedretten, og i tråd med det høstlige preget på menyen fikk vi reinsdyr fra Jotunheimen. Vi fikk også ny vin i glasset, en Volnay 1er Cru Les Fremiets. Denne vinen kommer fra en enkelt vinmark og det uvanlig tunge preget på det som er ofte litt lettere viner var med også her. Jeg hadde vært spent på hvordan en vin fra burgund, som ikke akkurat er kjent som viltviner, skulle harmonere med reinsdyr og nå fikk jeg altså svaret.
Reinsdyr fra Jotunheimen  med gåselever og syrlig blåbærsaus
Volnay 1er cru Les Fremiets 2007
Reinsdyret var mørt som smør og gikk fantastisk godt med vinen. Blåbærsaus var en spennende nyvinning som jeg ikke har smakt før, men som jo egentlig hører perfekt sammen med reinsdyr. Selv om jeg syntes gåseleveren passet godt sammen med de andre ingrediensene passet den på sett og vis ikke helt sammen med reinsdyr og blåbær, det kortreiste og norske preget på retten forsvant litt.

Måltidet nærmet seg nå dessverre slutten, men desserten gjensto. Til den fikk vi Pommard 1er Cru Les Bertins, vin fra en mark Thiébalt sin bestefar plantet i 1954.
Epoisses med glasserte valnøtter og plommekompott
Pommard 1er cru Les Bertins
Epoisses er jo en ost fra nettopp Burgund og det var derfor ingen overraskelse at den gikk svært godt sammen med vinen. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at det på grunn av den sterke odøren fra denne osten ikke er tillatt å ha med Epoisses på offentlig transport i Frankrike!

Med det var måltidet over og for meg gjenstod det bare å takke Thiébalt for vinen og Ingvild for maten. Det var en svært hyggelig kveld, med god mat og vin. Jeg kommer gjerne igjen!

Joachim Hollekim

P.S: Jeg var så heldig at Ingvild spanderte mot at jeg tok bilder og skrev min mening om maten.




lørdag 8. oktober 2011

Middag på Spisekroken

I dag ble det omsider tid til å sitte ned på Spisekroken og spise en hel middag.
Det er ikke så ofte vi får nyte hele måltidet i vår egen restaurant.
Vanligvis er det smaking underveis til nye oppgaver.
Jeg skal ikke skrive noe anmeldelse av mitt eget lille barn, jeg legger ut bildene så kan dere ta en titt;)
Steinsopp suppe med mascarpone, sprø ansjos-stenger,posjerte vaktel egg og urtesalat.
 Gravet hjortefilet med granskuddsirup og marinerte pærer
Ovnsbakt kveitefilet på glaserte rotgrønnsaker, linser med bacon og sitrushollandaise
Reinsdyrfilet fra Jotunheimen med rødvin og blåbærsaus, kremet jordskokk, annapotet og rosenkål med spinat.
 Pæreterte med hjemmelaget yoghurtis og revet muskat
Karamelisert sitronkrem på mandel og pistasiebunn med karamell og bær

fredag 7. oktober 2011


BA har vært på besøk på Spisekroken!
Her er hva de skrev:
BERGENSAVISEN FREDAG 23. SEPTEMBER 2011Eier Ingvild S. Bøge hos Spisekroken på Klosteret gjør underverker
SMAK AV HØST:
med reinsdyrfilet fra Jotunheimen.
FOTO: EIRIK HAGESÆTER 

HØST-FAVORITT:
Nils Olav Sæverås
Reinsdyrfilet med en smak av norsk naturFjellbeite gir rene råvarer. Sopp hører med.

– Reinsdyr som har beitet i fjellheimen er noe
av den reneste råvaren du kan få tak i. Det
reinen spiser av lav og urter gjør kjøttet til
naturlig mat helt uten tilsetningsstoffer. At
reinen får i seg spennede urter, det merker vi
også på smaken, sier hun.
– Hva er det viktig å tenke på i tilberedningen?
– Reinsdyrkjøtt skal ikke stekes for lenge.
Det er magert kjøtt som kan bli tørt om det
stekes for mye. En rask vending som lukker
porene i steikepanne, deretter litt mer tid i
ovnen, anbefaler eieren.
Hun foretrekker litt syrlighet i tilbehøret,
derfor serverer hun reinsdyrfileten med
rødvinssaus til.
– Det er mye også mye annet man bruke
for å få frem syrlighet i tilbehøret nå om høsten,
epler og plommer blant annet. Hennes
fremst høstfavoritt er likevel sopp.
– Jeg får nesten lyst å bruke sopp i alle
retter nå om høsten. Jeg må faktisk begrense
meg for variasjonens skyld, sier hun.
Ingvild S. Bøges restaurant Spisekroken
frister tilværelsen litt utenfor lysløypen, men
likevel bare et par minutters gange fra sentrum,
på Klosteret.
– Jeg satser på en rustik matstil, med flere
norske retter. Det har gitt oss en del stamgjester.
Og akkurat nå om høsten er det gjerne
vilt som er mest etterspurt, sier Bøge.
– Norsk reinsdyrfilet fra
Jotunheimen er noe av
det aller beste man kan
spise nå om høsten, sier
eier Ingvild S. Bøge hos
Spisekroken på Klosteret.

søndag 25. september 2011

Vianvang!

Vianvang har lenge vært en drøm for meg.
Dette stedet har stått på min ønskeliste over matsteder å besøke!
Endelig bød anledningen seg!
Forventnigene var skyhøye, og da er det lett for at det ikke helt innfrir...
www.vianvang.no
Vi var innlosjert på hyggelige Brimi Fjellstugu, og det er vel 4 km å spasere til Vianvang.
Fjellheimen viser seg fra sin vakkreste side med sol og strålende vær.
Når vi kommer opp siste bakken før Vianvang er det første som møter oss en smørblid Arne Brimi som tar hver og en av sine gjester  i hånden og hilser oss velkommen til sitt rike.
Kokker med store forventniger på tunet til Brimi.
Vi har ladet opp med en flott dag ute. En himmelsk lunsj ute på bål var en perfekt start på dagen.
Og for en plass! Små fine hus og en fantastisk utsikt!
Ute på tunet får vi servert Champagne. Verten forteller oss historen  om Vianvang og om veien frem til slik stedet er blitt i dag.Brimi utstråler en trygghet på alt han gjør som er helt fantastisk.
Man blir litt overveldet når man ser hvor vakkert alt er!
Det er vel verdt å bruke tid på tunet, for det er uendelig med detaljer og fantastiske byggverk som er reist her oppe!
Selve hovedhuset på Vianvang er stort! Det ser man på ingen måte fra utsiden. Det er bygget inn i naturen og forsvinner inn i landskapet.
Arne Brimi inviterer oss inn når alle har fått kikket seg litt rundt og trekt inn stemningen og omgivelsene.
Vi får beskjed om å bruke god tid, rusle rundt i huset og bli kjent med stedet!
I vindfanget er det på med tøffler alle mann. Det blir litt latter og leven når størrelser og par skal finnes frem.
For meg er det som å trå inn i et eventyr! Det er så flott!
En hyggelig dame ønsker velkommen og alle får et lite glass på vei inn i stuen.
Vi russler rundt og tar til oss stemningen. Hyggelige kokker byr på godbiter hvor vi enn snur oss!
En kalvebrissel som smelter på tungen og en viltpostei er en flott start!
Alle nyter roen og de gode smakene, selvsagt sammen med ett godt glass vin.
Santa Kristina skinke,kaviar, lammefilet...Vi har det bra!
Stemmnigen er fantastisk, og tøfflene er flotte!
Ser du hvor glad vi blir!
Innredningen er tradisjonel norsk hyttestil.Det er plass til mange gjester her, men fordi bygget har mange vinkler og snodige detaljer, virker det ikke stort.
Jeg liker trestokkene mellom vinduene!
Små lekre munnfuller!
Arne Brimi og kokkene hans anretter smakfulle småretter etterhvert som vi er klar for mer.
Alt er helt enkelt, noen få smaker i en liten skål. Råvaren kommer til sin rett og smaken briljerer for seg selv.
Det er så mange godbiter at jeg kan ikke få med alle på bildet! Gravet laks rullet i svart pepper, grillet lett på pannen.Smørmykt og delikat.
En lammefiltet med små poteter og paprikasaus. Det var titalls varianter, alt smakte himmelsk!
I denne vedfyrte ovnen koser maten vår seg! Mat laget i slike ovner smaker ekstra godt!
Kanskje det er noe med stemningen ovnen skaper?
Middagen er ikke begynnt enda!
En nydelig Burgunder på 6 liters flaske blir servert til forventningsfulle damer.
Første rett ut er en liten gryte med kongekrabbe. Kokken kommer rundt og heller i rykende varm hummersuppe. Fyldig, kremet og med masse smør.Kjempegodt!
Ut av ovnen kommer denne helstekte kveiten.
Brimi prater, smiler lurt, og fyller den med mer smør. Og mer smør;)
Vi får historien bak alt han gjør. Det er en mening og en plan, alt formiddles med en god trygghet som føles bra!
Kveiten blir til en fargerik blomst! Saftig, syrlig og delikat! Burgunderen kommer til heder og verdighet til denne retten! Dette er en av Vianvangs signatur retter, og det er lett å skjønne hvorfor!
Hovedretten er rosatekt kalveculott og posjert kalvefilet.
Culotten var mye mørere en jeg hadde forestillt meg.
Et fantastisk utvalg gode oster venter oss i osterommet.
Her er noe for enhver oste elsker! Guttene i kokkeklær vet selvsagt alt som trengs å vite om det de serverer.
Det er vanskelig å velge, så mye godt!
Kokkene gjør istand dessertene mens vi nyter gode oster. Jeg liker stativene dessertene står på!
Det er kjekt å se på arbeidet og de siste detaljene som blir gjort foran gjestene.
Skal det være en kjeks på en planke?
Alt er lekkert presentert,marinerte skogsbær i kobberkjeler.
Rykende varmt, kan du se hvor godt det smaker? Jeg kjenner lukten enda!
 Det er så lekkert, og så uendelig mye! Langt ifra alt er kommet med på bildene!
Det er ingen som må sitte lenge i ro under ett måltid på Vianvang.
En tur innom vinkjelleren blir det selvsagt tid til underveis.
Her ligger rekke på rekke med fantastiske viner.
Selvsagt får vi noen røverhistorier servert her inne også!
Tre fornøyde karer! Fornøyd med seg selv, selskapet sitt og Brimi! ;)
Glade gutter! Det er en fryd å få servert slik mat når man selv vanligvis står bak grytene!

Takk til Vianvang, Arne Brimi og hele hans stab!
Hvis du lurer på om jeg likte det, her kommer konklusjonen:

Det er så gjennomført!
Stilen er unik!
Håndtverk på sitt beste!
Samarbeidet lyser!
Personlighetene er så gode!
Arne Brimi er en ener!

Jeg skal tilbake! Bli med!

lørdag 24. september 2011

Brimiland!

Velkommen til fjells,til mat og kvile!
Slik blir vi ønsket velkommen av verten på Brimi Fjellstugu, Vegar Brimi.
Hver enkelt gjest blir tatt i hånden når de stiger innenfor dørstokken til dette spesielle stedet.
Vi er på fjellet like ved Lom, en ganske god kjøretur fra Bergen;)
Med varme og lun humor forteller Vegar
om fjellstuen han og konen Eva driver her oppe i Brimiland.
Brimiland,en drøm, en visjon og ett samarbeid mellom gode mennesker her oppe i fjellet.
Historien om denne unike plassen er morsom, underholdene og lærerik!
Dette er begynnelsen på to gode dager med gode opplevelser.
En liten gruppe på 22 kjøkkensjefer
 fra Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim og Stavanger skal nyte freden på fjellet!
Travle kjøkkenmennesker senker skuldrene og slapper av i stemningen som er skapt her.
Vi spiser en lang, lat middag laget på gode råvarer første kvelden.
Uformelt, avslappende og med godt vertskap har vi det bra!
I nydelige omgivelser er det lett å slappe av, åpent, friskt og med flott utsikt!
En god frokost forbereder oss på en bra mat dag!
Praten går om rein fra Jotunheimen,lam fra Hallingskarvet, kasmir geiter fra Gol,
kjøttferaser og om mørning av kjøtt.
Arne Brimi! Et inspirerende menneske!
Det er fasinerende å høre ham snakke om Det nordiske Kjøkken.
Brimi har en helt egen stil på alt han gjør, og det er gjennomført til fingerspissene.
Han har fokus på menneskene han omgir seg med og løfter frem sine gode medarbeidere.
Visjonen og profilen Arne og Vegar Brimi har sammen med gode kollegaer er ikke bare ord.
Alt de sier blir ført til handling. I pakt med naturen og omgivelsene har de skapt et unikt konsept.
To karer med mye på hjertet! En lun"krangling" foregår hele tiden, og en liten konkuranse om de beste historiene er hele tiden til stedet. Her i Brimiland er det skapt et flott samarbeid mellom mennesker og bedrifter. Man gjør hverandre sterke og utnytter hver og ens gode sider.
Vi spiser selvsagt lunsjen ute. Enkel, enkel, enkel utemat, men du så godt!
En rykende varm og smakfull kyllingsuppe er genialt!
Kokkene nyter maten i strålende solskinn og følger godt med på inspirerende matprat!
For meg som elsker utekjøkken er dette perfekt! Mat over åpen ild er lykken!
Se den flotte kaffekjelen!
Kaffen smaker godt på den! (og ja, jeg ønsker meg en sånn!!)
Kjøkkensjefen griller mat til kjøkkensjefen! Hjelpe meg hvor glade vi blir!
Vi spiser store biffer av indrefilet grillet og servert med rømme på hvitt brød.
Mørt, enkelt og snadder! Eneste utfordringen er å gape høyt nok! Dette er kokkemat!
Hvis jeg glemte å nevne det, står også denne vedfyrte komfyren på ønskelisten min!
 Jeg vil ha en sånn ovn som Arne Brimi har;)
Med kokekaffe fra den flotte kjelen og kremet blåbærsuppe med Vianvangdram har vi det godt!
Arne Brimi sørger for å få omsettning på all blåbærsuppen sin. Det er selvsagt ingen problem!
Blåbærne er kokt i Brimis lykke gryte;) Gryten som har fulgt ham på alle hans reiser med Gutta på tur over hele verden. Alle kokker har sine spesielle ting, gryten er en av hans uunværlige redskaper.

Vi har hatt en aldeles strålende start på dagen! Sol, flotte omgivelser,
 masse genialt enkel mat og supre mennesker bak grillen!

I kveld skal vi på Vianvang!