http://www.bocuse.fr/presentation-paul-bocuse-restaurant.aspx
Det finnes noen få steder en kokk bare må besøke før en dør!
Paul Bocuse er definitivt en kokk med store fotspor,og med den restauranten i verden som har markert seg sterkest i en mannsalder.
Sjefen selv er en legende. Han runder snart 90 (!!) og det er stor stas å ha vært i hans restaurant mens han fremdeles er i blant oss!
Å se at han fremdeles er i stand til å dele ut gullet under denne ukens Bocuse d or, er ett under!
Å kjøre inn til L`Auberge Du Pont De Collonges er litt av ett syn!
Restauranten ser ut som ett sirkus fra utsiden, det er rett og slett utrolig.
Her har man ikke spart på farger og stasj!
Vi trakker over navnene til alle stjernekokkene som har vunnet Bocuse d Or gjennom tidene på vei inn til hoveddøren.
Det aller først som slår meg når vi kommer inn er den fantstisk blide og smilende velkomsten man får. Hele staben er sjarmernde hyggelige og uhøytidelig imøtekommende.
Vårt bord hadde i løpet av dagen vokst fra beskjedne 2 personer til fantastiske 11 personer.
Når noen først hadde fått bord,ville selvsagt alle være med. Dette fikset restauranten fint samme dag.
Menyen viste seg å være mer enn vi kunne drømme om!
Det er en gedigen kraftig porsjon, og så mektig at mann nesten ramler av stolen.
Samtlige skrapte skålen, det sier vel sitt!
Innbakt hav-abbor med choron saus blir transjert ved bordet. Stolte tradisjonsrike servitører som kan faget sitt legger opp fisken lekende lett.
Perfekt butterdeig, myk og deilig fiskefarse,saftig fisk!
En gedigen porsjon. Det ser ikke særlig elegant ut, men for en smak!
Det er krafig mat, som et pust fra en gammel kokketid.
Dette er retter fra den gang vi slo opp i Andre Engh, og all matkunst var basert på franske tradisjoner.
Det er stas at tiden har stått stille her, og at de samme klassiske rettene lages perfekt år etter år!
Det er stor stemning rundt bordet. Alle er kokker,og litt overveldet over å spise hos selveste legenden Paul Bocuse.Vi får servert tradisjonell mat som nesten ingen lager lengre,og det er kjekt!
Et fantastisk ostebord blir bært inn. Det er umulig å velge, her er oster for den mest kresne osteelsker.
Det er bare peke,alt smaker himmelsk,det er alt for mye!
Lekre petit foirs,vi er så mette at vi kun klarer å nyte synet av dem.
En aldri"så liten" sjokolade med kirsebær, nå begynner det å bli fullt!
Så triller de inn dessert vognene....Fire vogner fulle av desserter og kaker, du milde himmel!
Jeg har forstått begrensningene mine og ber om bringebær.
Helena derimot! En gedigen marengs på størrelse med ett lite fjell blir plassert foran henne.
Enhver dessert du kan navnet på er på disse vognene.
Det er så mye at vi blir full i latter.
Det er uten tvil den største og mektigste lunsjen jeg noensinne har vært borti.
Allerede etter forretten burde vi ha stoppet,men det smakte jo så godt!
Vi ble selvsagt anbefalt knalldyre viner,og beit på .
Det satt som ett skudd til maten og var en opplevelse.
Servicen er faktisk litt rusten innimellom, men vi bryr oss ikke om det.
Mye latter ble det rundt bordet da pikkolofiguren fra døren, dro i gang på lirekassen.
Man følte seg som midt i en gammel film!
En fantastisk opplevelse å ha vært i legenden sin restaurant.
Nå har vi vært der, neste gang er det nye stjerner vi velger oss.
Jeg er bare LITT (!!!!!!) misunnelig ;-)
SvarSlett