Ylayali
Endelig mat tur igjen!
Vi har fått Ylayali anbefalt, og forventnigene er store til Even Ramsviks mat.
De siste dagene har de fått den ene fantastiske omtalen etter den andre.
Vår lykke at det er lenge siden vi bestillte bord!
Nordisk, lokalt,teknisk utfordrende og blant restaurantene som hevder seg i toppen.
Lokalene skiller seg litt ut fra alle de andre nye minemalistiske Nordiske restaurantene.
Høyt under taket, hvite duker, runde bord og erværdig stemning.
Menyen blir presentert som en roman, med prolog, kapitler og epilog.
Ylajali tar navnet fra romanen "Sult" av Knut Hamsun hvor Ylajali bodde i etasjen over restauranten på St.Olavsplass 2.
Champagnen blir skjenket i glassene, vi er klar !
Knall bra smaker!
Mild og snill igjen, kyllingskinn og kongekrabbe, smørmyk og fin.
Ingenting er som det ser ut til men her har kokken fanget havet:)
Sprøtt, mykt, kaldt,varmt og ikke minst smakfullt! Man funderer mens man spiser og nyter!
Blomkål, løyrom og hasselnøtt.
Mat og vin som hånd i hanske, nydelig med nøttesmaken.
Alle serverer godt brød og Ylayali er intet unntak.
Små delikate brød laget på fjorårets juleøl. Nam nam...
.
Kamskjell fra Frøya, svidd raskt av, hvile litt, god kraft og litt tørket rogn.
Kraften alene er himmelsk, kamskjellet er en bonus og tørket rogn er mest til pynt.
Så kom kveldens mysteium! Selleri og kefir. Sterke, syrlige smaker reiv og sleit i smaksløkene og truet med å ødlegge all vin resten av kvelden. Hvileretten så lekker ut, men jeg ble lurt!
Klar for nok ett spennende kapittel:
Nydelig saftig fisk, fyldige gode smaker av løk og ramsløk. O lykke;)
Gode viner gjennom hele måltidet.
Alle ble nøye og grundig presentert av en fenemonal vinkelner.
Han var en fantastisk hyggelig mann som virkelig kunne sakene sine,
avslappet, hyggelig og en flott fagarbeider!
Alt satt som hånd i hanske, med to unntak.
Vi lot champagnen stå, den smakte metallisk og vippet over kanten.
En skarp Chianti Classico til reinsdyret var så eddikpreget av vi valgte å ikke ødlegge den fantastiske retten ved å drikke den.
Servitøren vår fortalte om alle rettene våre gjennom hele kvelden.
Noen ganger synes jeg at denne nye litt "kule" avslappede holdnigen som noen servitører kjører fortiden er litt nedlatende. Helt klart noe som "går" mange steder.
Det er en hårfin balansegang mellom kul og overlegen, pass på;)
Noen fagmennesker stråler.
Kokken kommer selvsikker og strålende ut fra kjøkkenet og tar sin naturlige plass ved bordet.
Lett og ledig spør hun om måltidet så langt, og bidrar til god stemming.
En enkel "gammeldags" dessert,sveler, stekt ved bordet.
Takk for oss Ylayali!
Vi koste oss.
Det var en strålende kveld, men som du sier Ingvild er det en veldig fin balanse mellom det å fremstå som kul og det å bli oppfattet som arrogant. Mulig det er litt kulturelle forskjeller inne i bilde, og det er jo ikke så lett å imponere oss? Litt pussig at det atter en gang er kokkene som hjelper til med å heve stemningen, kan det ha noe med utdannelsen å gjøre kansje?
SvarSlettJeg har respekt for alt arbeidet de ligger ned bak hver enkelt rett! Rett og slett imponerende! Jeg blir og imponert når kokken kommer feiende flott inn og tar plassen med den største selvfølgelighet og stolthet ved bordet. De tingene som er små og gjerne ubetydelige, men som sender oss ut døren med ett smil, er så ofte avgjørende for inntrykket vi sitter igjen med. Jeg vil si det egentlig er veldig lett å imponere oss;)
SvarSlett